Utstillingsåpning: Peter Mohall
Advertisement
Velkommen til åpningen av utstillingen "När blommorna blommar" med Peter Mohall.
Torsdag 29. oktober kl 18:00 - 20:00.
Utstillingen står fra 29.10 - 29.11.2026
www.qbg.no
--
I Peter Mohalls seneste malerier er motivene en kombinasjon av landskap og stilleben. Blomstervaser er plassert i sammenheng med større naturfremstillinger, enten direkte plassert på en stein i selve terrenget, eller foran vinduer slik at naturen fremtrer i bakgrunnen som et panorama. Ved første øyekast er maleriene nokså tro mot begge sjangre slik de har utviklet seg gjennom de siste 150 årenes kunsthistorie. Aspekter som perspektiv, proporsjon og balanse følger konvensjonelle spilleregler. Fargene fremstår imidlertid kanskje litt mer kunstige i den forstand at de er så kraftige, mettede og klare at de nesten bikker over mot noe mindre naturalistisk. Samtidig må malerienes motiver helhetlig sies å gi betrakteren en slags intensivert opplevelse av naturens farger og lys. I den forstand føyer de seg inn i en tradisjon for landskapsfremstillinger som er koloristisk superladet nettopp for å gi betrakteren en følelse av hvordan naturen kan oppleves mer intens enn hvordan den objektivt ser ut.
Når vi ser nærmere på maleriene etter oppdager vi dessuten et knippe besynderlige detaljer: små fargefelt, tredimensjonale malingsobjekter som er plassert på lerretet. I enkelte verk er disse spredt rundt omkring innad i motivet, mens de i andre er plassert mer systematisk i vertikale eller horisontale partier, som fargekontrollstripene ytterst på arket når man skal trykke en bok eller et magasin. Disse små fargefeltene er støpt av akrylkompositt og malt med eggoljetempera, identiske i størrelse og format, og representerer de ulike fargene som er benyttet i maleriet for øvrig. Ved å lage en indeks over maleriets koloritt på denne måten introduserer Mohall et element av distanse til motivet som sådan, og han avslører en mer grunnleggende analytisk tilnærming til maleriet som medium.
Den tekniske løsningen med slike støpte partier maling er også noe Mohall har arbeidet med tidligere, i de nonfigurative maleriene han har kalt Brushtroke Paintings, en serie hvor de støpte penselstrøkene var arbeidenes eneste maleriske «innhold». Penselstrøkets rolle i maleriets historie er selvfølgelig – slik disse tidligere verkene tematiserte – fortellingen om en hel mytologi knyttet til kunstnerens arbeid og relasjonen som løper gjennom selve kunstverket, det fysiske arbeidet med å lage et maleri og til kunstnerens indre liv. Der de tidligere penselstrøk-maleriene i stor grad viste til de ekspressive gestene i det abstrakte maleriet i ettkrigstiden, peker disse små maleriske objektene på en tidligere fase i maleriets historie. Før penselstrøket fullt ut fikk sin «ekspresjonistiske» betydning, var det sentralt i utviklingen av det moderne maleriet i Frankrike på 1800-tallet. Ved gradvis å la penselstrøk være mer synlig forlot malerne innen den tidlige modernismen den mangehundreårige konvensjonen om at penselstrøk skulle være usynlige, for ikke å forstyrre det å gi et så naturalistisk bilde av virkeligheten som mulig. Et synlig penselstrøk var en malerisk feil.
Dette er kanskje mest av alt den historien Mohall viser til i sine seneste arbeider. Det impresjonistiske og postimpresjonistiske maleriet fungerer nettopp i kontrasten mellom det som er «korrekt» malt og det som eksperimenterer mer med hvordan øyet objektivt ser virkeligheten i forhold til hvordan vi opplever noe visuelt. Maleriene fungerer dermed både som faktiske stilleben og landskapsmalerier, og som en fortsatt utforskende tilnærming til kunstformen i dag.
Torsdag 29. oktober kl 18:00 - 20:00.
Utstillingen står fra 29.10 - 29.11.2026
www.qbg.no
--
I Peter Mohalls seneste malerier er motivene en kombinasjon av landskap og stilleben. Blomstervaser er plassert i sammenheng med større naturfremstillinger, enten direkte plassert på en stein i selve terrenget, eller foran vinduer slik at naturen fremtrer i bakgrunnen som et panorama. Ved første øyekast er maleriene nokså tro mot begge sjangre slik de har utviklet seg gjennom de siste 150 årenes kunsthistorie. Aspekter som perspektiv, proporsjon og balanse følger konvensjonelle spilleregler. Fargene fremstår imidlertid kanskje litt mer kunstige i den forstand at de er så kraftige, mettede og klare at de nesten bikker over mot noe mindre naturalistisk. Samtidig må malerienes motiver helhetlig sies å gi betrakteren en slags intensivert opplevelse av naturens farger og lys. I den forstand føyer de seg inn i en tradisjon for landskapsfremstillinger som er koloristisk superladet nettopp for å gi betrakteren en følelse av hvordan naturen kan oppleves mer intens enn hvordan den objektivt ser ut.
Når vi ser nærmere på maleriene etter oppdager vi dessuten et knippe besynderlige detaljer: små fargefelt, tredimensjonale malingsobjekter som er plassert på lerretet. I enkelte verk er disse spredt rundt omkring innad i motivet, mens de i andre er plassert mer systematisk i vertikale eller horisontale partier, som fargekontrollstripene ytterst på arket når man skal trykke en bok eller et magasin. Disse små fargefeltene er støpt av akrylkompositt og malt med eggoljetempera, identiske i størrelse og format, og representerer de ulike fargene som er benyttet i maleriet for øvrig. Ved å lage en indeks over maleriets koloritt på denne måten introduserer Mohall et element av distanse til motivet som sådan, og han avslører en mer grunnleggende analytisk tilnærming til maleriet som medium.
Den tekniske løsningen med slike støpte partier maling er også noe Mohall har arbeidet med tidligere, i de nonfigurative maleriene han har kalt Brushtroke Paintings, en serie hvor de støpte penselstrøkene var arbeidenes eneste maleriske «innhold». Penselstrøkets rolle i maleriets historie er selvfølgelig – slik disse tidligere verkene tematiserte – fortellingen om en hel mytologi knyttet til kunstnerens arbeid og relasjonen som løper gjennom selve kunstverket, det fysiske arbeidet med å lage et maleri og til kunstnerens indre liv. Der de tidligere penselstrøk-maleriene i stor grad viste til de ekspressive gestene i det abstrakte maleriet i ettkrigstiden, peker disse små maleriske objektene på en tidligere fase i maleriets historie. Før penselstrøket fullt ut fikk sin «ekspresjonistiske» betydning, var det sentralt i utviklingen av det moderne maleriet i Frankrike på 1800-tallet. Ved gradvis å la penselstrøk være mer synlig forlot malerne innen den tidlige modernismen den mangehundreårige konvensjonen om at penselstrøk skulle være usynlige, for ikke å forstyrre det å gi et så naturalistisk bilde av virkeligheten som mulig. Et synlig penselstrøk var en malerisk feil.
Dette er kanskje mest av alt den historien Mohall viser til i sine seneste arbeider. Det impresjonistiske og postimpresjonistiske maleriet fungerer nettopp i kontrasten mellom det som er «korrekt» malt og det som eksperimenterer mer med hvordan øyet objektivt ser virkeligheten i forhold til hvordan vi opplever noe visuelt. Maleriene fungerer dermed både som faktiske stilleben og landskapsmalerier, og som en fortsatt utforskende tilnærming til kunstformen i dag.
Advertisement
Where is it happening?
Gabels gate 43, 0262 Oslo, Norway, Gabels gate 43, 0262 Oslo, Norge, Oslo, Norway
Event Location & Nearby Stays:
Know what’s Happening Next — before everyone else does.
Host or PublisherQB Gallery
