Unni Løvlid synger Vita - konsert kl 19.15

Name: Unni Løvlid synger Vita - konsert kl 19.15
Start: 2024-12-22T19:15:00+01:00
Location: Grimelundsveien 8, 0775 Oslo, Norway

Schedule

Sun, 22 Dec, 2024 at 07:15 pm

UTC+01:00

Location

Grimelundsveien 8, 0775 Oslo, Norway | Oslo, OS

Konsert med Unni Løvlid i Emanuel Vigelands museum 22.desember 2024, kl. 19.15. Husk presis konsertstart. Det er kaldt i museet om vinteren, vi ber publikum om å kle seg godt.
https://emanuelvigelandmuseum.hoopla.no/event/2099661261
Disse mine ord om Vita kunne jeg tenke mig settes musikk til. Ikke alminnelig ordinær musikk men musikk med det dypeste alvor og forståelse av livet. Utført av en kunstner som har levet og lidt. Gått gjennom graderne. Det store rum har en vidunderlig akustikk. Jeg har tenkt på det. Det bør utnyttes til at gi en glæde i denne grå tilværelse. Som man ser er det III satser. Om det skal spilles ikke synges blir komponistens sak. Han skal ha helt frie hender. Dette ble skrevet i 1944, og i dag over 70 år senere vil Emanuel Vigelands ønske gå i oppfyllelse. Unni Løvlid har satt musikk til Emanuel Vigelands tekst, og komposisjonen vil fremføres i mausoleet på kunstnerens dødsdag 22. desember. Unni Løvlid er en av våre fremste folkesangere, i 2005 ga hun ut den kritikerroste soloplaten VITA med folketoner spilt inn i mausoleet (http://www.grappa.no/no/heilo/vita/). I tillegg vil hun fremføre utvalgte salmer i museets fantastiske akustikk. Med dette går Emanuel Vigelands ønske i oppfyllelse og vi er glad for at dette er blitt en ny konserttradisjon ved museet. Emanuel Vigeland (1875-1948) oppførte selv museumsbygningen i 1926, med tanke på et fremtidig museum for sine skulpturer og malerier. Senere bestemte han seg for at museet også skulle tjene som gravkammer. Alle vinduene ble murt igjen og hans aske skulle hvile i en urne over døren. Til utsmykningen av det høyloftede, mørke rommet hentet han inspirasjon fra antikkens gravkamre, spesielt etruskernes. Men også kristendommens dramatiske historier om Skapelsen og Syndefallet slik de var blitt fortalt i italienske renessansefresker bød på rike impulser. I tråd med disse sydlandske forbilder kalte han sitt fremtidige gravsted Tomba Emmanuelle (Emanuels grav). Freskene som nå dekker alle vegger og tak ga han navnet Vita (Livet).