Sommerkroppen 1972: Anne B. Ragde

I samtale med Olaug Nilssen om vekt, kvinnekropp, klasse og skjønnhetsidealer.
Mens samfunnet har kommet et stykke i å ta tak i fordommer knyttet til legning og hudfarge, øker stigmaet knyttet til vekt. Hvorfor reagerer vi så fordømmende på fyldige kropper?
Tidlig på syttitallet har det feite ingen negativ klang for 15 år gamle Anne. Hun forbinder det med overflod, velføddhet og koteletter, med stødige mødre som har født barn. Det smekre og slanke finnes bare som ett ideal blant flere. Men det er før en ung mann som går forbi på gata hveser «feita!» i øret hennes. Anne begynner å gå med poncho for å dekke over kroppen. Hun bor med moren, som er alene og knapt får endene til å møtes, men kjøper loff og meierismør hver gang det er penger til overs. Moren gir den oppvakte unge jenta beskjed om at hun må slutte på skolen og finne seg en jobb, noe ressurssterke Anne løser ved å selge familiehundens tjenester som avlsdyr og få seg en kvelds- og helgestilling på Bristol konditori, der arbeidsuniformen er tettsittende skjørt, trang bluse og høye hæler …
I den levende og humoristiske erindringsromanen "Feita!" forteller Anne B. Ragde om en ungdomstid preget av lite penger, sprelske initiativer og dømmende blikk på en fyldig kropp. Ragde er blant våre mest leste og folkekjære forfattere. Aller mest kjent er hun for serien om Neshov-folket, som begynte med Berlinerpoplene i 2004. Bøkene hennes er oversatt til over tjue språk og hun har mottatt en rekke høythengende priser.
«Å peike på min eigen kropp og seie at han er stygg, er usunt både for meg og for lesarane, det er ei håplaus fallitterklæring, og det er ikkje sant» skrev forfatter Olaug Nilssen i et essay i Morgenbladet, om hvordan omsorgsansvaret for sønnen med autisme hadde påvirket kroppen. Hun arbeider med en bok i forlengelse av denne tematikken, og møter Anne B. Ragde til samtale om vekt, kvinnekropp, klasse og skjønnhetsidealer.