Merete Alfsen - Om å oversette The Handmaid's Tale
Advertisement
Til tross for at det er 39 år siden Merete Alfsen oversatte The Handmaid's Tale til norsk, er romanens tematikk sørgelig aktuell enda i dag.
Handlingen i Margaret Atwoods roman The Handmaid’s Tale (1985) er lagt til en fjern fremtid, i republikken Gilead, hvor fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter. Befolkningen i Gilead lever under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall.
Romanens hovedperson, Offred, er tjenerinne i Gilead. Hun lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder sin herre, vil hun, som andre tjenerinner, bli hengt eller sendt vekk for å dø. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av. The Handmaid's Tale er en sylskarp satire skrevet med vidd og innsikt. Det er en skremmende bok, samtidig som den er både vakker, gripende, livsbejaende - og ikke minst uhyre spennende.
Siden utgivelsen i 1985 har romanen gjentatte ganger blitt bannlyst og fjernet fra skoler og biblioteker, særlig i USA. I nyere tid har Atwoods fortelling nådd ut til stadig flere lesere, særlig etter at boka ble til tv-serie i 2017. Både boka og tv-serien har i vår tid blitt brukt som skrekkeksempel på hva som skjer når kvinner fratas grunnleggende rettigheter. De røde kappene og de hvite kysene ble raskt et globalt protestsymbol, som blant annet ble brukt da en rekke kvinner protesterte mot den daværende regjeringens abortpolitikk utenfor Slottet i Oslo i 2019.
På hvilken måte kan Atwoods fortelling advare oss mot tendenser vi ser vokser fram i dagens USA? Og er oversettelse en utdøende profesjon, i takt med framveksten av kunstig intelligens? Vi møter oversetter Merete Alfsen i samtale med journalist Karin Haugen.
Merete Alfsen er oversetter. Hun har oversatt mange romanklassikere fra engelsk til norsk, blant annet bøker av Margaret Atwood, Jane Austen, Virginia Woolf og Claire Keegan.
Karin Haugen er journalist og kommentator i Klassekampens idéseksjon Tidens Tegn. Hun skriver om litteratur, idédebatt, kultur og ideologi. I 2024 ledet hun samtale med Margaret Atwood på Litteraturhuset i Oslo.
Sted: Sellanraa
Foto: Aschehoug / Arne Ove Bergo
Handlingen i Margaret Atwoods roman The Handmaid’s Tale (1985) er lagt til en fjern fremtid, i republikken Gilead, hvor fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter. Befolkningen i Gilead lever under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall.
Romanens hovedperson, Offred, er tjenerinne i Gilead. Hun lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder sin herre, vil hun, som andre tjenerinner, bli hengt eller sendt vekk for å dø. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av. The Handmaid's Tale er en sylskarp satire skrevet med vidd og innsikt. Det er en skremmende bok, samtidig som den er både vakker, gripende, livsbejaende - og ikke minst uhyre spennende.
Siden utgivelsen i 1985 har romanen gjentatte ganger blitt bannlyst og fjernet fra skoler og biblioteker, særlig i USA. I nyere tid har Atwoods fortelling nådd ut til stadig flere lesere, særlig etter at boka ble til tv-serie i 2017. Både boka og tv-serien har i vår tid blitt brukt som skrekkeksempel på hva som skjer når kvinner fratas grunnleggende rettigheter. De røde kappene og de hvite kysene ble raskt et globalt protestsymbol, som blant annet ble brukt da en rekke kvinner protesterte mot den daværende regjeringens abortpolitikk utenfor Slottet i Oslo i 2019.
På hvilken måte kan Atwoods fortelling advare oss mot tendenser vi ser vokser fram i dagens USA? Og er oversettelse en utdøende profesjon, i takt med framveksten av kunstig intelligens? Vi møter oversetter Merete Alfsen i samtale med journalist Karin Haugen.
Merete Alfsen er oversetter. Hun har oversatt mange romanklassikere fra engelsk til norsk, blant annet bøker av Margaret Atwood, Jane Austen, Virginia Woolf og Claire Keegan.
Karin Haugen er journalist og kommentator i Klassekampens idéseksjon Tidens Tegn. Hun skriver om litteratur, idédebatt, kultur og ideologi. I 2024 ledet hun samtale med Margaret Atwood på Litteraturhuset i Oslo.
Sted: Sellanraa
Foto: Aschehoug / Arne Ove Bergo
Advertisement
Where is it happening?
Kongens gate 2, 7011 Trondheim, Norway, Kongens gate 2, 7011 Trondheim, Norge, Trondheim, Norway
Event Location & Nearby Stays:
Know what’s Happening Next — before everyone else does.
Host or PublisherLitteraturhuset i Trondheim
