Four Compositions on Francis Alÿs’ Children’s Games | Concert

Name: Four Compositions on Francis Alÿs’ Children’s Games | Concert
Start: 2025-09-12T16:00:00+02:00
End: 2025-09-12T17:15:00+02:00
Location: Strandpromenaden 2, 0252 Oslo, Norway

Schedule

Fri Sep 12 2025 at 04:00 pm to 05:15 pm

UTC+02:00

Location

Strandpromenaden 2, 0252 Oslo, Norway | Oslo, OS

Kan musikk låte slik lek føles?
Konsert med Cikada Ensemble på Astrup Fearnley Museet i samarbeid med Ultima Oslo Contemporary Music Festival.
Musikk av Kim Myhr, Pierre Slinckx, Aleksandra Gryka og Angélica Castelló.

Fredag 12. september kl.16:00-17:15
Søndag 14. september kl.15:00-16:15
Siden 1999 har Francis Alÿs filmet barn som leker over hele verden. Fantasiens evne til å overskride harde og tidvis voldelige omgivelser danner en rød tråd i filmene, som ellers viser leker og kontekster med hver sin særegne karakter.
I denne konserten svarer fire komponister med nye verk for Cikada Ensemble, og utforsker lekens rytmer, logikk og intensitet – flyktig og dyptalvorlig på samme tid, nært knyttet til stedet den oppstår i, men likevel universell.
Billetter og mer info finner du her https://www.ultima.no/nb/festival-2025-four-compositions-on-francis-alys-childrens-games

Kim Myhr ser barnas lek som øyeblikk av total tilstedeværelse – ikke som lett underholdning, men som intense og altoppslukende erfaringer. Musikken hans inviterer voksne lyttere til å gjenoppdage barndommens umiddelbarhet, råhet og undring.
Pierre Slinckx’ #29 tar utgangspunkt i et urovekkende bilde: Barn som klatrer opp og ruller ned en haug med gruveavfall i Lubumbashi, inni gamle bildekk. Som små Sisyfos-skikkelser gjentar de oppstigningen – en syklus som speiler både kolonialismens vedvarende ettervirkninger og utvinningsindustriens skjulte kostnader. Slinckx svarer med et oppbrutt ekko av «Blinke, blinke stjernelill» – barndommens uskyld kastet i grell kontrast til landskapets tyngde.
Aleksandra Gryka hører lek som stille motstand, og som forbindelse. Musikken hennes oppholder seg i grenselandet der kropp, omgivelser og fantasi flyter sammen. Hver film inspirerer et særegent instrumentalt univers, som speiler de flyktige følelsene i Alÿs’ bilder.
Angélica Castellós Juglariceando lar musikerne leke – bokstavelig talt. Med et partitur bygget som et kortspill inviterer hun inn tilfeldighet, uhell og overraskelser.

____

Can music sound like play feels?
Concert with the Cikada Ensemble at Astrup Fearnley Museet in collaboration Ultima Oslo Contemporary Music Festival.
Music by Kim Myhr, Pierre Slinckx, Aleksandra Gryka and Angélica Castelló!

Friday 12 September at 16:00-17:15
Sunday 14 September at 15:00-16:15
Since 1999, Francis Alÿs has recorded children at play around the world in a growing series of videos. From flying kites in Afghanistan and playing knucklebones in Nepal, to dancing with oranges in Denmark, children’s ability to transcend difficult environments through imagination forms a thread that connects many of these films.
In this concert, four composers respond with new works for the Cikada Ensemble, diving into the rhythms, logics, and emotional stakes of play, as serious as it is fleeting, as politically specific as it is universal.
Tickets and more information https://www.ultima.no/en/festival-2025-four-compositions-on-francis-alys-childrens-games

Kim Myhr sees children’s games as acts of total presence—not light distractions but intense and absorbing moments. His music invites adult listeners to reconnect with the immediacy, rawness, and wonder of childhood.
Pierre Slinckx’s #29 builds on a haunting image: children climbing and hurling themselves down dusty slopes of mining waste in Lubumbashi inside of discarded tires. Like small Sisyphus figures, they repeat the ascent—a cycle that echoes both the persistence of colonisation and the hidden costs of extractivism. Slinckx responds with a fractured echo of “Twinkle, Twinkle, Little Star”—childhood innocence thrown into stark relief by the weight of the landscape.
Aleksandra Gryka hears play as quiet resistance, as connection. Her music lingers where body, environment and imagination blur. Each film inspires a distinct constellation of instruments, echoing the fleeting emotional textures in Alÿs’s images.
Angélica Castelló’s Juglariceando lets the musicians play—quite literally. Using a score built like a card game, she invites unpredictability, accidents and surprise.